2Akasja falt ut gjennem gitteret i sin sal i Samaria og blev syk. Da skikket han nogen sendebud avsted og sa til dem: Gรฅ og spรธr Ba'al-Sebub, Ekrons gud, om jeg skal komme mig av denne sykdom!
3Men Herrens engel sa til tisbitten Elias: Gjรธr dig rede og gรฅ sendebudene fra Samarias konge i mรธte og si til dem: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at I gรฅr avsted og spรธr Ba'al-Sebub, Ekrons gud?
4Derfor sier Herren sรฅ: Du skal ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dรธ. Dermed gikk Elias.
5Da sendebudene vendte tilbake til ham, spurte han dem: Hvorfor er I vendt tilbake?
6De svarte: En mann kom oss i mรธte og sa til oss: Gรฅ tilbake til kongen som har sendt eder, og si til ham: Sรฅ sier Herren: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at du sender bud for รฅ spรธrre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dรธ.
7Han spurte dem: Hvorledes sรฅ den mann ut som kom eder i mรธte og talte sรฅledes til eder?
8De svarte: Det var en mann i en lodden kjortel, med et lรฆrbelte bundet om lendene. Da sa han: Det var tisbitten Elias.
9Og han sendte til ham en hรธvedsmann over femti med sine menn; og han gikk op til ham, der han satt pรฅ toppen av fjellet, og han sa til ham: Du Guds mann! Kongen sier: Kom ned!
10Men Elias svarte hรธvedsmannen over femti: Er jeg en Guds mann, sรฅ fare ild ned fra himmelen og fortรฆre dig og dine femti mann! Da fรณr det ild ned fra himmelen og fortรฆrte ham og hans femti mann.
11Sรฅ sendte han til ham en annen hรธvedsmann over femti med sine menn; og han tok til orde og sa til ham: Du Guds mann! Sรฅ sier kongen: Kom straks ned!
12Men Elias svarte dem: Er jeg en Guds mann, sรฅ fare ild ned fra himmelen og fortรฆre dig og dine femti mann! Da fรณr Guds ild ned fra himmelen og fortรฆrte ham og hans femti mann.
13Sรฅ sendte han igjen en tredje hรธvedsmann over femti med sine menn; og denne tredje hรธvedsmann gikk op til Elias og falt pรฅ kne for ham og bรธnnfalt ham og sa til ham: Du Guds mann! La mitt liv og disse dine femti tjeneres liv vรฆre dyrt i dine รธine!
14Ild fรณr ned fra himmelen og fortรฆrte begge de fรธrste hรธvedsmenn over femti med sine menn; men la nu mitt liv vรฆre dyrt i dine รธine!
15Da sa Herrens engel til Elias: Gรฅ ned med ham, og vรฆr ikke redd ham! Sรฅ stod han op og gikk med ham ned til kongen.
16Og han sa til ham: Sรฅ sier Herren: Fordi du skikket sendebud og vilde spรธrre Ba'al-Sebub, Ekrons gud, som om det ingen Gud var i Israel som du kunde spรธrre derom - derfor skal du ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dรธ.
17Og han dรธde efter det Herrens ord som Elias hadde talt, og Joram blev konge i hans sted i Judas konge Jorams, Josafats sรธnns annet รฅr; for han hadde ikke nogen sรธnn.
18Hvad som ellers er รฅ fortelle om Akasja og det han gjorde, det er opskrevet i Israels kongers krรธnike.
Det Norsk Bibelselskap (1930) ์ ์ ๋๋ฅด๋ฉด ๋ณต์ฌยท๊ณต์ ยทํ๊ดํยท๋ฉ๋ชจ๋ฅผ ์ธ ์ ์์ต๋๋ค. ์ ์ ๋ฑ๋ง์ ๊ตํ๋ฐฑ๊ณผ ๋ฌธ์๋ก ์ด์ด์ง๋๋ค.